Da han la merke til hvordan gjestene valgte seg ut de øverste plassene ved bordet, sa han til dem i en lignelse:
«Når du blir bedt i selskap, så ta ikke plass øverst ved bordet. For kanskje er det innbudt en som står høyere enn du, slik at verten som innbød dere begge, kommer og sier til deg: ‘Gi plass for denne gjesten!’ Da vil du med skam måtte gå og sette deg nederst. Nei, når du er innbudt et sted, skal du ta plass nederst ved bordet, slik at verten kan si til deg når han kommer: ‘Venn, sett deg høyere opp!’ Da blir du hedret i alle gjestenes påsyn. For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.»
Han sa også et ord til verten: «Når du skal ha gjester til middag eller kveldsmåltid, skal du ikke be venner eller søsken eller slektninger eller rike naboer. For de kommer til å be deg igjen, og dermed får du gjengjeld. Nei, når du skal holde selskap, så innby fattige og uføre, lamme og blinde. Da er du lykkelig, for de kan ikke gi deg noe igjen, men du skal få lønn for dette når de rettferdige står opp fra de døde.»
Det som legges fram her er ikke nødvendigvis at du ikke skal invitere kjente og kjære i selskap, men at når du gjør noe godt for andre så skal det ikke gjøres i en forventning av å få noe tilbake. Dersom du gir en gave til en totalt fremmed ligger det ingen forventning om å få en gave i retur, men dersom du gir en gave til en venn eller et familiemedlem forventes det ofte en gave i retur. Ren gjestfrihet, gavmildhet og godhet er gjort uten noen baktanker eller forventninger/ønsker om å få noe i retur!
Kommentarer
Legg inn en kommentar