Jesus sa: «En mann hadde to sønner. Den yngste sa til faren: ‘Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.’ Han skiftet da sin eiendom mellom dem. Ikke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv. Men da han hadde satt alt over styr, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød. Da gikk han og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet, og mannen sendte ham ut på markene sine for å passe grisene. Han ønsket bare å få mette seg med de belgfruktene som grisene åt, og ingen ga ham noe.
Da kom han til seg selv og sa: ‘Hvor mange leiekarer hjemme hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel! Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men la meg få være som en av leiekarene dine.’ Dermed brøt han opp og dro hjem til faren.
Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. Sønnen sa: ‘Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din.’ Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest. For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’ Og så begynte festen og gleden.
Imens var den eldste sønnen ute på markene. Da han gikk hjemover og nærmet seg gården, hørte han spill og dans. Han ropte på en av karene og spurte hva som var på ferde. ‘Din bror er kommet hjem’, svarte han, ‘og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.’ Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham. Men han svarte faren: ‘Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot ditt bud; men meg har du ikke engang gitt et kje så jeg kunne holde fest med vennene mine. Men straks denne sønnen din kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine sammen med horer, da slakter du gjøkalven for ham!’ Faren sa til ham: ‘Barnet mitt! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. Men nå må vi holde fest og være glade. For denne broren din var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’»
Da den yngste sønnen ba om forskudd på arven var det som å si til faren at han anser han som død og ønsker heller pengene og eiendelene ovenfor faren selv. Når sønnen så solgte sitt og reiste vekk ble dette bekreftet. Han valgte vekk sin egen far og tryggheten hos ham, for å leve slik han selv ville. Etter en stund hadde han sløst vekk alle pengene og hadde lite å spise, det var først når han hadde det tøft han tenkte på faren igjen. Han ønsket å være leiekar hos sin far, for der var det trygt.
Da faren så sin yngste sønn komme hjem sprang han ham i møte, ga han en klem og kysser han! Han ga sønnen sin fine klær og slaktet kalv og holdt fest for ham. Faren stilte ikke spørsmål til hva sønnen hadde gjort, eller hva som førte sønnen hjem. Han var bare lykkelig for at sønnen var kommet hjem igjen!
Denne mannens eldste sønn, som hadde vært hos faren hele tiden, ble sint fordi faren tok imot sin yngste sønn. Han var trolig bitter og sjalu og følte nok at faren verdsatte sin yngste sønn mer enn sin eldste! Men faren sier: alt mitt er ditt.
Av erfaring har jeg selv vært både den yngste og eldste sønnen for en periode. Da jeg var barn holdt jeg min tilflukt hos Gud, og kunne irritere meg litt over at andre som syndet mer enn meg også ble ønsket velkommen av Gud. Men med alderen hopet syndene seg opp, og jeg valgte vekk Gud og alt som hadde med han å gjøre. Jeg levde det livet jeg selv ønsket og tok valg som kun gagnet meg selv der og da. Noen år senere ble jeg omvendt og fant nåde og frelse hos Gud på ny. Selv med hele mitt skyldbrev ønsket Gud meg velkommen med åpne armer!
Slik er det med oss mennesker og Gud vår Far. Vi har selv valget om å bli hos ham eller å gå vekk fra ham. Men når Guds barn kommer hjem blir det fest! Han stiller ikke spørsmål til hva vi har gjort eller ikke. Han er bare lykkelig for at vi har komt hjem igjen!
Kommentarer
Legg inn en kommentar