«Velsignet er Herren, Israels Gud,
for han har sett til sitt folk og forløst det.
Han har oppreist for oss et horn til frelse
i sin tjener Davids hus,
slik han lovet fra gammel tid
ved munnen til sine hellige profeter:
å frelse oss fra våre fiender
og fra hånden til alle dem som hater oss.
Han viste miskunn mot våre fedre
og husket på sin hellige pakt,
den ed han ga som løfte
til Abraham, vår far,
så vi, frelst fra fiendehånd og uten redsel,
kan tjene ham for hans ansikt i renhet og rettferd alle våre dager.
Og du, barn, skal kalles profet for Den høyeste, for du skal gå fram foran Herren og rydde hans veier
og gi hans folk å kjenne frelsen når deres synder blir tilgitt, for vår Gud er rik på miskunn.
Slik skal lyset fra det høye
gjeste oss som en soloppgang
og skinne for dem som bor i mørke og dødens skygge, og lede våre føtter inn på fredens vei.»
Denne gledesfylte lovsangen kommer fra Sakarja etter at han kunne tale igjen. Sakarja fikk beskjed om at hans kone skulle føde en sønn, de var begge gammel og han trodde ikke på dette. I samme øyeblikk ble han stum, og han var stum helt fram til dette øyeblikket når Johannes, hans sønn, ble født. Lovsangen skildrer noe av Guds storhet og nåde ovenfor hans folk, den skildrer også noe om hvordan Johannes skal gå fram foran Herren og rydde hans veier.
Kommentarer
Legg inn en kommentar