I Matteus 14, 22-33 står hendelsen om når Jesus gikk på vannet:
Straks etter fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens han selv sendte folket av sted. Da han hadde gjort det, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be.
Da kvelden kom, var han der alene. Båten var allerede langt fra land, og den kjempet seg fram i bølgene, for det var motvind. Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. Da disiplene fikk se ham der han gikk på vannet, ble de skrekkslagne. «Det er et gjenferd!» sa de og skrek av angst. Men i det samme talte Jesus til dem: «Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde!»
Da sa Peter til ham: «Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.» «Kom!» sa Jesus. Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus. Men da han så hvor hardt det blåste, ble han redd. Han begynte å synke, og ropte: «Herre, berg meg!» Straks rakte Jesus hånden ut og grep fatt i ham og sa: «Du lite troende – hvorfor tvilte du?» Så steg de opp i båten, og vinden stilnet. Men de som var i båten, tilba ham og sa: «Du er i sannhet Guds Sønn!»
Det er utrolig at Jesus kan gå på vannet, men ikke nok med det fikk han Peter også til å gå på vannet. Peter gikk på vannet, men når han begynte å tvile - sank han. Det var hans tro på Jesus som lot han gå på vannet. Slik er det også i vårt liv. Vår tro på Jesus og hans makt, vår vilje til å gjøre det han ber oss om gir oss styrke og utruster oss til å klare dette. Når vi blir vantro og begynner å tvile faller vi ofte fra. Om vi da vender oss til Jesus for hjelp når livet blir vanskelig, så vil han berge oss. Om vi vender oss til Jesus når vi faller vil han frelse oss!
Kommentarer
Legg inn en kommentar