Bergprekenen/Sletteprekenen del 9

I Matteus 6, 7-15 lærer Jesus disiplene hvordan de skal be: 

Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord. Vær ikke lik dem! For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det. Slik skal dere da be: Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød, og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. *For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen.• 

For dersom dere tilgir menneskene de misgjerningene de har gjort, skal også deres himmelske Far tilgi dere. Men dersom dere ikke tilgir menneskene, skal heller ikke deres Far tilgi de misgjerningene dere har gjort. 

Som nevnt i forrige innlegg så gjorde gjerne fariseerne, og flere andre, ting veldig synlig for å virke storslått. Når de ba stod de synlig og hadde mange store og fine ord. Det er ikke slik at vi ikke kan be en fri bønn, med våre helt egne ord, selv om Jesus sier at vi skal be det vi nå kaller Fader vår, eller Vår Far. Men ved å be Fader vår, så inkluderer vi alt vi trenger i denne bønnen. Gud vet alt vi trenger, han vet alt vi ønsker om før vi har bedt om det. Likevel kan det være godt å sette ord på det vi ønsker og ber om, for vår egen del. Det knytter et sterkere og mer personlig bånd med Gud, vår Far. Det er ikke nødvendigvis slik at vi alltid trenger å ta en formell bønn,vi kan bare snakke til Gud om alt og ingenting - slik vi gjør med våre aller nærmeste. Det kan være godt å fortelle våre innerste tanker til en som allerede vet alt.